I går var det jammen meg hele 8 mnd siden Kira ble født. Herregud som tiden flyr. Satt åog så på nyfødt bilder her forrige dagen, og det var med vemod jeg tenkte at jeg aldri skal oppleve det igjen. Tok meg i å lengte tilbake til nyfødt tiden. Hvor alt var så herlig nytt og uoppdaget.
På pratesiden har det virkelig løsnet nå. Hun babler og skravler og skriker i ett sett. Altså, ikke hyle skrike, men slike høye toner som kan knuse glass. Det går mest i babbabaaa og bææh osv..I dag hørte jeg mahh maaah også. Så lydspekteret utvides for fullt.
Tror hun straks klarer å komme seg opp på knærne. Hun trener hardt med strake armer og klarer noen ganger nestne å dra knærne opp under seg. Rullingen er ikke noe problem. Hun kommer seg rundt i stua ved å rulle og vri seg til alle kanter. Alt skal utforskes.
8 mnds dagen ble feiret ved å sove leeenge. Så kom tante Tina på besøk, og vi flyttet om på soverommene. Ganske så ufyselig så mye fukt det var på mitt gamle. Jaffe kom i 8 tiden mens Tina og jeg gjorde oss ferdige og jeg fikk tatt en etterlengtet dusj. Så var det grøtmat med far. En stoor porson. Og MM til dessert. Det var godt.
Tante Hilde og tante Guro dukket opp i halv 11 tiden på kvelden og da ble det liv i stua. På en koselig måte. Kira satt på Hildes fang og småkoste..Det var så søtt og jeg tror nok Hilde fikk veldig lyst på baby ja.
Så dro damene ut på byen og far ble igjen hjemme med tv og lap top. Hjemme rundt 4 tiden og da våknet Kira og fikk 100 ml med MME som hun drakk 80 av . Deretter sove til 10 tiden søndag morgen
